Norska lånord från engelskan
Hem / Juridik, Samhälle & Myndigheter / Norska lånord från engelskan
Oversettelseslån er omtrent det samme som falske venner som er på vei inn i språket. Døme: tøff og streik for tough og strike.
norsk: (ofte med at): legge merke til, fange opp (f.eks. Det finnes flere andre tradisjonelle bruksmåter som ligner på den engelske, så det kan være vanskelig å vurdere om en formulering med trenge har rot i oversettelseslån.
Nedenfor tar vi opp begge deler i tillegg til såkalte frekvenslån. han hadde lite/mye gående for seg, hun hadde ingenting gående for seg)
norsk: ha mye å fare med / by på, være noe tess, være oppegående
ha suksess (have success)
norsk: lykkes, ha framgang, gjøre lykke
hate på (hate on)
norsk: rakke ned på, oppføre seg hatefullt mot; også: mislike, ytre seg kritisk om (jf.
Når vi snakker om lånord, tenker vi gjerne på hele gloser fra andre språk, som truck og fan. Her er både form (uttale, skriftbilde) og innhold importert i nyere tid. over de neste/kommende/siste årene, over mange år:
norsk: i løpet av, gjennom; eller uten preposisjon: f.eks.
Under hvert ord står mer tradisjonelle norske uttrykk for det samme. Døme: cowboy, som ikkje har fått norsk skrivemåte, og fender, der skrivemåten passar til både engelsk og norsk uttale.
Politikken til Språkrådet
Vi arbeider med å finne norske avløysarord for heilt nye engelske framandord, som krøllalfa for teiknet @ i e-postadresser og nakkesleng for engelsk whiplash.
Vi arbeider for at flest mogleg av importorda som går inn i allmennspråket, får norsk skrivemåte (norvagisering).
Språkrådet har sett opp retningslinjer for normering av importord.
For eksempel er ordene tett(jf. stop working)
norsk: slutte å
strippet for (stripped of)
norsk: helt uten, fratatt all, ribba for; (strippe er selv et lån av nyere dato)
stå ut (stand out, jf. Når engelske flerordsuttrykk oversettes ord for ord med norske ekvivalenter, kaller vi det indirekte fraselån.
Vi oppmuntrar til å bruke og vidareutvikle det norske ordforrådet og til å velje norsk skrivemåte på dei engelske orda som har fått fotfeste i norsk.
Når ord frå andre språk blir tekne i bruk i norsk, kan vi behandle dei på tre måtar:
- Avløysarord. Vi kan finne eit norsk ord i staden for det utanlandske. Samtidig er de vellykkede truet av de suksessfulle.
Merk at frekvenslån også florerer i oversettelse fra våre nærmeste nabospråk.
Henta frå https://snl.no/l%C3%A5nord
Oversettelseslån fra engelsk
Ja, nedenfor finner du noen lister som vi kommer til å utvide. tuller du? Skriftbiletet blir meir i samsvar med uttalen og med norske rettskrivingsmønster. jeg pleide å spise is)
i fortid nå ofte om noe statisk (pleide å være + substantiv), for eksempel jeg pleide å være iskremselger eller jeg pleide å like is
norsk: før var jeg iskremselger; før likte jeg is, jeg har alltid likt is
putte (to put)
norsk: legge, sette, stille, plassere, stikke, stappe, smette osv.
simpel(t)(simple)
norsk oftest: enkel(t)
(simpel betyr vanligvis ‘dårlig, tarvelig’ på norsk, men vi har hele tida hatt rester av et eldre simpel ‘enkel’ i simpelt flertall og simpelthen)
sideveis (sideways)
norsk (i de aller fleste sammenhenger): sidelengs
stå opp for (stand up for)
norsk: ta i forsvar, forsvare, kjempe for, stri for, slåss for, støtte, arbeide for, fremme, slå et slag for, tale noens sak
stå opp mot (stand up against)
norsk: kjempe for, stri mot, slåss mot, motarbeide, arbeide mot, ta til motmæle mot, konfrontere
Det er først og fremst den økte bruksfrekvensen i nyere tid som røper engelskpåvirkning her.
(ikke helt det samme: jeg bryr meg ikke (det minste) om det)
det er ditt tap (your loss)
norsk: synd for deg, det er ditt problem
det regner katter og hunder (it's raining cats and dogs)
norsk: det øsregner, det høljer ned, det regner trollkjerringer
detsagt (that said), det gjort (that done) osv.
norsk: når det er sagt, gjort osv.
dette er hvordan (this is how),
norsk: slik, sånn
f.eks.